Drømmedag for Herr og Fru Bankkort

Oj oj oj for en dag! Det er ikke mulig å være i et av Frankrikes mest kjente vindistrikt uten å sette av litt tid til å bli kjent med vinen som produseres, besøke vinslott, se på vinmarkene og eh.... smake litt på produktene også. Ungene var ikke så interessert i å tilbringe dagen i bil mellom vinranker og slott og valgte å være hjemme med PC, nettbrett, tv og video. Mor og far la ut på tur og hadde sett seg ut en rute på ca. 50-60 kilometer fra Gevrey-Chambertin til Puligny-Montrachet, kjent som Route des Grands Crus. I dette området kjører man sammenhengene gjennom vinmarker med ulike slott og vinprodusenter som tilbyr smaking og salg av egenprodusert vin på nær sagt alle kanter.

Vår første stopp var på vinslottet Chateau Vougeot, som var åpent for besøk og framsto mer eller mindre som et museum.

 

Videre fortsatte vi til Chateau de Savigny der man kan ane en noe eksentrisk slottsherre, som i tillegg til vinproduksjon nok bruker en del tid på sin store hobby; samling av fly (!), racerbiler, motorsykler, traktorer og brannbiler.

 

 



På dette stedet produserte de rødvin, hvitvin og Cremant (som er Burgunds musserende vin) og vi slo til på muligheten for prøvesmaking..og endte opp med å kjøpe en flaske!



 

 

Fra Savigny satte vi kursen mot det svært så eksklusive vinslottet Chateau de Pommard. Her produseres det hovedsakelig rødvin fra Pinot Noir druen på et 30 mål stort område. Stedet er beskrevet i Lonely planet som "the ultimate Burgundian pilgrimage" og her fikk vi mulighet til en omvisning bare for oss, som inkluderte besøk i vinkjelleren og påfølgende prøvesmaking av en rekke typer og årganger. Produksjonen er så liten at denne vinen ikke selges utenfor Frankrike, og knapt nok utenfor Burgund. Relativt eksklusive varer altså, med priser deretter.

 

Når vi betalte inngangspenger ble vi spurt om hvor vi var fra, hvordan vi hadde hørt om stedet og tilslutt ble vi spurt om etternavnet vårt. Jeg sa at det var en smule komplisert og ga resepsjonisten i stedet bankkortet mitt og sa hun kunne skrive av navnet mitt derfra. So far so good. Vi hadde litt tid før guiden vår var klar og besøkte en kunstutstilling med verker ev Picasso, Dali og andre storheter og møtte som avtalt opp kl 14.50 for å møte guiden. Etter hvert kom en dame bort og spurte om vi var "herr og fru Bancort", noe jeg måtte svare benektende til. Hun forsøkte flere ganger og til slutt måte jeg se hva som var skrevet på arket hennes, og der sto det svart på hvitt at hun skulle guide ekteparet "Bankkort" klokka 14.50. Ikke så lett å vite hva som er etternavn og hva som er annen informasjon på et visakort fra utlandet!

 

 

 

 

Guiden vår var også relativt god som selger og vi endte opp med å kjøpe noen svært så eksklusive flasker med rødvin (pengene sitter litt løsere når man prøvesmaker sin sjuende eller åttende vin...). Vi har nå kjøpt et par flasker som kan lagres i 10-12 år og vi er enige om at de skal spares til vi blir 50 år. "Om vi fortsatt er sammen da", som fru Bankkort så diplomatisk uttrykte det! Herr Bankkort repliserte med "dersom vi føler at det begynner å skrante får vi heller bare styrte de ned umiddelbart".

 

Hele denne drømmedagen ble rett og slett avsluttet med et gedigent smell! I 140 km/t på motorveien eksploderte høyre bakhjul på bilen og vi fikk et ufrivillig opphold på vei A31. Det var enkelt å finne fram til jekk og reservedekk, men det store problemet besto i å finne ut hvordan man fikk løsnet reservedekket fra under bilen. Etter mye om og men, mange forsøk og litt banning ble det selvfølgelig Google som ble løsningen. "How do you release the spare wheel on a Renault Grand Scenic" ga oss svaret. Vi takker høyere makter for Google!