Edinburgh

En uke går fort, og i dag var det tid for å levere leiebilen tilbake. Vi har i snitt kjørt litt over 200 km/daglig den uka vi har disponert bilen så vi har da utnyttet den relativt bra. Etter frokost dro vi derfor inn til Edinburgh alle sammen for å levere bilen og bruke resten av dagen i byen.

Etter en rask pitstop på Starbucks dro Ahne og jeg til Edinburgh Dungeon, som tar for seg den mørke, mytiske og skumle historien til Edinburgh. Det er lagt opp som et "vandrende teater" der man møter mordere, gale mennesker og torturister. Det hele er relativt realistisk og tidvis ganske skummelt. Ahne har vært på det samme i London og syntes nok dette var vel så skummelt, selv om hun denne gangen hadde en anelse om hva som ventet.

Viktig å holde seg inne med far...ellers!

Når vi kom skrekkslagne ut fra Dungeon var det på tide for far sjøl å roe nervene på Scottish Whisky Experience. Der var jeg med på omvisning, et lite foredrag om de ulike whiskydistriktene i Skottland - og til slutt en prøvesmaking. Og på toppen av det igjen hadde jeg kjøpt en billett som inkluderte smaksprøver fra de 4 store whiskydistriktene som avslutning på det hele.

 

Etter en god runde på "whiskymuseet" satt pengene litt løsere enn vanlig og det ble lunsj på "fin" restaurant! Sannelig følte jeg meg også klar for å teste den mye omtalte skotske retten Haggis. På Wikipedia beskrives denne retten slik: Haggis er en skotsk pølse som er laget av innmat av får blandet med løk, havregryn og krydder og kokt i en dyremage. Den kommer i pølseform, det vil si maten er stappet inn i et pølseskinn, men ved servering skjæres skinnet opp og retten fortæres som en kjøttmos. Jeg testet det ut som en forrett - og det var riktig så godt!

Når man først er turister må man også gjøre "turist-ting". Langs hovedgata "Royal mile" var det mange tegnere som satt og tilbød portrett- og karikaturtegninger til en relativt rimelig penge. Vi sjekket ut flere av de og syntes det så ganske bra ut. Ungene hadde lyst og stilte velvillig som modeller for karikaturtegneren.

Vi tok toget tilbake til North Berwick i 19-tida, og Ola syntes ikke helt vi hadde fått nok ut av dagen så han var klar for en tur på stranda ved 20.30 tida. Han mente også absolutt at det var badetemperatur. Ikke alle var enige i det og bekledningen var litt ulik på mor og barn der de koste seg på stranda.