Etter endt båttur dro far sjøl på whisky destilleri, med en times omvisning og påfølgende prøvesmaking. Dette var andre destilleri jeg besøkte så langt i ferien. Destilleriet i Oban (etablert i 1794) er blant de minste i landet, men produksjonen går 24 timer i døgnet 6 dager i uka, det blir mange liter av sånt. Og god var den også!
I går kveld tok vi turen til Royal hotel, for et såkalt "Scottish show" med noe vi hadde håpet skulle være folkemusikk- og dans. Det var ikke helt som forventet, men sammen med 40-50 pensjonister hørte vi på trekkspill, orgel og (tidvis) sekkepipe i et par timers tid. Vi representerte Norge på en ypperlig måte, tilstede var representanter for en rekke andre land, England, Australia, Canada, Italia og ikke minst Irland. Den irske representanten på 60+ utmerket seg med sitt helt egne danse (og drikke..) show, noe særlig Hedda var skeptisk til underholdningsverdien av. Ja, ja, det var tidvis bra musikk og det var morsomt å høre skotske sanger fremført på sekkepipe i allefall. På vei tilbake til overnattingsstedet vårt la vi turen utenom brygga og fikk et bilde av "Oban by night",
I dag gikk turen videre til den øya "Isle of Seil", som er (tror jeg) den eneste øya på vestkysten som har bruforbindelse til fastlandet. Brua, som har navnet "Bridge over the Atlantic" ble åpnet i 1793, og er ikke så imponerende i lengde - men ellers både fin og praktisk.
En stund etter at vi hadde passert brua fant vi fram til det lille tettstedet Ellenabeich. Der kunne de tilby tur til havs med raske båter, såkalte RIB'er. Prisen var stiv, men de lokket med både havørn, sel, delfin, hjort....og kanskje til og med en hval. Da var nittedølene solgt og pengene satt løst. Vi ble utstyrt med vanntette klær og flytevester og satte kursen til havs, med en stødig skipper til rors og en god guide som fortalte mye interessant historie underveis. Mye flott å se, men hvalen glimret med sitt fravær.
![]() |
| Og jammen var det ikke en seilbåt fra Finland som hadde funnet veien til Skottlands vestkyst også! |
Turen ble en stor suksess, både store og små var særdeles godt fornøyde. Og bra var det, for vi hadde en lang tur foran oss til vi var "hjemme igjen" i North Berwick. Vi stoppet imidlertid i Kilmartin for å spise middag og se på noen gamle steiner.
| Når vi er på kysten spiser vi sjømat, Ola elsker blåskjell! |
Og helt til slutt, bilder av min favoritt; skotsk høylandsfe!

















Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar